Beeswax in beekeeping

Som et selskap med opphav i birøktsektoren, er vi fullt klar over den viktige rollen som bivoks spiller i en sunn bikube. Forfalskning med annen voks og skadelige rester i bivoksstiftelser har blitt identifisert i tusenvis av tilfeller som årsaken til en bifamilies død. I utallige tilfeller blir virkningen av ikke-egnet bivoks imidlertid ikke engang notert av birøkteren eller de negative effektene som kan observeres i bikuben satt i forhold til fundamentene. Ved å redusere sannsynligheten for overlevelse av yngelen eller bare svekke den, kan honningavlingen og sunnheten til en bikube reduseres alvorlig. Men siden det ikke finnes noen offisiell standard for bivoks, hvordan kan vi sørge for at voks eller foundations er av høy kvalitet? Her er noen generelle punkter du bør ta i betraktning når du kjøper bivoks som birøkter:

• Kvalitetsstandard for bivoksfundamenter i birøkt
• Hvordan kan høykvalitets bivoks identifiseres? 
• Vanlige deklarasjoner av bivoks for birøkt i markedet
• Forskjeller mellom plantevernmiddeltyper funnet i bivoks
• Vår standard, deres definisjon og kvalitetsløfte

Kvalitetsstandard for bivoksfundamenter i birøkt

I motsetning til honning er det foreløpig ingen offisiell kvalitetsstandard for bivoks på EU-nivå. På grunn av denne mangelen på standardisering har industrier som bruker bivoks begynt å utvikle kvalitetsstandarder basert på deres produksjonsbehov. Mest kjent er RAL-standarden fra lysmakere og Ph. Eur. standard fra legemiddelindustrien. Disse reflekterer imidlertid ikke de samme kvalitetskravene som en birøkter bør stille til grunnlaget i bikuber. Siden parafin og stearin i alle fall ofte brukes i stearinlysproduksjon, og siden bivokslys vil brenne perfekt når det er en liten prosentandel av disse voksenene til stede, bestemte det tyske instituttet for kvalitetssikring og merking å tillate 18 % totalt hydrokarboner i bivoks samtidig som det deklareres. som 100 % ren bivoks. Dette er imidlertid ikke tilfelle fordi naturlig bivoks har et totalt hydrokarboninnhold på rundt 14,5 %, dersom bivoksen har blitt gjenbrukt som stamgrunn i bikuben ofte kan den gå opp til 15-15,5 %. Frem til i dag selger mange leverandører 100 % bivoks for bruk i birøkt med referanse til RAL-standarden, noe som har ført til dagens situasjon hvor "bivoksbassenger" i de fleste europeiske land har totalt hydrokarboner rundt 16-16,5 % i gjennomsnitt . Dette nivået av forfalskning kan anses å være minimalt med ingen eller ikke målbar effekt på bier, men vi fraråder på det sterkeste bruk av bivoks basert på RAL-standarden for birøkt, den er i de fleste tilfeller ikke egnet for bruk i bikuber og birøktere bør be alltid om en analyse fra leverandører som beviser kvaliteten på voksen og som er representativ for det respektive parti som selges.

Hvordan kan høykvalitets bivoks identifiseres? 

Dette leder til det neste spørsmålet vi ønsker å ta opp – hvordan kan vi vite om bivoks er av høy og passende kvalitet for birøkt?
I dag er det mange akkrediterte laboratorier som tilbyr analyser av bivoks, de fleste lokalisert i Tyskland som f.eks. Intertek, QSI, Eurofins, FoodQs eller Ceralyse. Alle bruker de samme teknikkene og forskjellene skyldes for det meste forskjellige tolkninger av resultater. For å avklare om bivoks er forfalsket, brukes gaskromatografi (GC), kjernemagnetisk resonans (NMR), NIR Spektroskopi og kvantifisering av totale hydrokarboner. Ved kjøp av bivoks til birøkt er det viktig å se nøye på analyserapportene som bør gis og ikke ta selve eksistensen av en rapport som et tegn på høy kvalitet. Total hydrokarbonanalyse alene og/eller i kombinasjon med generelle verdier som tetthet, smeltepunkt og sponifisering eller estertall prikk gir ingen informasjon om renheten til den tilbudte voksen! I stedet bør total hydrokarbonanalyse alltid kombineres med en GC- eller NMR-rapport som gir en klar indikasjon på prosentandelen av forfalskning som er tilstede i en analysert voksprøve.
Den andre analyserapporten som alltid bør rekvireres hos en selger ved kjøp av bivoks til birøkt er rest-/sprøytemiddelanalyse. Med disse er imidlertid forskjellene mellom laboratoriene mye mer alvorlige, både når det gjelder antall plantevernmidler/insekticider/varroacider som analyseres og grensene for kvantifisering (LOQ – den minste detekterbare mengden av et stoff). Mens noen laboratorier bare ser etter 15-20 plantevernmidler og insektmidler, kan andre identifisere over 250+. På samme måte viser rapporter fra noen laboratorier bare et positivt funn av rester når det er over 0,5 mg/kg, andre analyserer ned til 0,1, 0,01 eller til og med 0,001 mg/kg. I det siste tilfellet er analysen 500 % mer nøyaktig enn en rapport med en LOQ på 0,5 mg/kg, men grensene ned til 0,001 mg er så lave at de som birøkter med all grunn kan anses som ubetydelige for bier. Så hvordan skiller vi da, hvor trekker vi som birøktere grensen? I kommersielle tilbud kan mange termer bli funnet som indikerer en høy kvalitetsstandard, noen av dem vil vi gjerne diskutere i den følgende delen.

Vanlige deklarasjoner av bivoks for birøkt i markedet

• 100% ren bivoks
• fri for pesticider
• lite plantevernmidler
• fri for varoacider
• organisk bivoks

Enhver birøkter som har kjøpt bivoks før, har sikkert kommet over mange av disse begrepene som brukes for markedsføring. Når vi ser nærmere på analyserapportene, hvis noen er gitt som virkelig er representative og ikke fra en batch fra 2 år siden, blir det klart at disse begrepene ikke er noen standard i det hele tatt, og bivoks fremmet av dem varierer betydelig i kvalitet. Som nevnt før refererer tilbudet til 100 % renhet til RAL-standarden og er kun bevist med hydrokarbonanalyse og/eller en spesifikasjon av generelle voksegenskaper som forsåpningsverdi og andre. En erklæring som plantevernmiddelfri avhenger i stor grad av laboratoriet som har utført analysen som et parti som er erklært plantevernmiddelfritt ned til 0,5 mg/kg kan neppe sammenlignes med et parti som er fri for plantevernmidler ned til 0,1mg/kg. I tillegg brukes rapporter fra laboratorier som kun tester for varroacider for å erklære en bivoksbatch som fri for rester, noe som rett og slett ikke er tilfelle. Hvis det var det, kunne nesten all afrikansk bivoks erklæres som restfri fordi birøkterne der vanligvis ikke behandler biene sine mot Varroa-midden.
Selv organisk bivoks betyr ikke nødvendigvis at den ikke inneholder rester fordi EU-lovgivningen ikke krever dokumentasjon om rester.
Oppsummert kan det sies at alle disse begrepene har liten betydning så lenge de ikke er dokumentert av relevante analyserapporter som tydelig angir hva som ble analysert og ved hvilke grenser.
Dessverre unngår mange bivoksforhandlere å gi denne informasjonen eller bryr seg rett og slett ikke eller vet det ikke bedre. Men vi ønsker ikke å snakke om mangler ved andre tilbud og i stedet fortelle deg nøyaktig hvilken standard vi tilbyr og hvordan vi definerer dem. Før ønsker vi å ta opp en annen sak i forbindelse med rester, men som knapt diskuteres, men fra vårt perspektiv av stor betydning.

Forskjeller mellom plantevernmiddeltyper funnet i bivoks

Den første forskjellen som må vurderes er den mellom ugressmidler, insektmidler og soppdrepende midler. I birøkt er det helt naturlig å anta at rester fra insektmidler som spesifikt er målinsekter har mer negativ innvirkning på en bikube enn ugressmidler eller soppdrepende midler. Selv om dette ikke kan generaliseres, fremhever det det faktum at ikke alle plantevernmidler viser samme nivå av toksisitet mot bier, et faktum som er mye ignorert eller i det minste ikke diskutert. Tross alt, hvilken birøkter ville vite at klorpyrifos har et ni ganger høyere toksisitetsnivå enn for eksempel DDT, eller at flumetrin er omtrent 67 ganger mer giftig for bier enn tau-fluvalinat. Analyserapportene til de fleste laboratorier er imidlertid ikke rettet mot birøktere, men mot industrien, og det er derfor ingen reell forskjell mellom toksisitetsnivåer. Det eneste laboratoriet som har tatt hensyn til dette så vidt vi vet på dette tidspunktet (12.2.2024) er Ceralyze ved å justere LOQ for plantevernmidlene som de analyserer i henhold til effekten på bier.

Et interessant verktøy i denne sammenhengen kalt Bee Tox Wax er utviklet av University of Liège i Belgia. Det er et verktøy for beregning av bivokstoksisitet som lar brukeren sette inn kjente restnivåer fra en laboratorieanalyserapport og gir en evaluering av toksisiteten til restnivåene for bier. Selv om det vitenskapelige grunnlaget for beregningene ikke er gitt og kravene virker ganske urealistiske fra et økonomisk plantevernmiddel med innsikt i faktiske restgrenser på verdensbasis, er det i det minste et første forsøk på å etablere en bedre kvalitetsstandard for bivoks som brukes i birøkt.

Vår standard, deres definisjon og kvalitetsløfte

Så hva gjør vi annerledes da?
Det viktigste er at vi leverer batchspesifikke analyser med all bivoks som vi selger, spesielt hvis den skal brukes i birøkt. Våre analyserapporter viser ikke bare generelle vokskriterier, men det som er relevant for birøkt: forfalskning og rester. For tiden bruker vi følgende laboratorier for birøktvoksen vår:

Forfalskning: Totalt antall hydrokarboner og GC ved Ceralyse eller NMR av Intertek

Rester: Multi Pesticide screening av Ceralyse

Vi mener at denne kombinasjonen av analyse gir den mest hensiktsmessige og meningsfulle kvalitetsoversikten over bivoks som er tenkt brukt i birøkt. På forespørsel kan vi også tilby plantevernmiddelanalyse av andre laboratorier med lavere LOQ og/eller et Bee Tox Wax-sertifikat, bare la oss nå.
For å skille mellom ulike kvalitetstyper av bivoks fra birøkt, bruker vi følgende begreper:

Ta gjerne kontakt med oss ​​hvis du skulle ha ytterligere spørsmål om analyse eller restnivåer og forfalskning av bivoks. Hvis du leter etter vår birøktbivoks, vennligst følg denne link til online butikken vår.